Denne boken utvikler en ny tilnærming for å forklare hvordan en nasjons grand strategi blir konstituert, hvordan man kan vurdere dens meritter, og hvordan grand strategier kan evalueres sammenlignende innenfor et bredere rammeverk. Verkets innhold adresserer tre viktige problemstillinger som er vanlige både i akademia og i politikkutforming. For det første fokuserer litteraturen om begrepet grand strategi som regel på USA, og gir ingen ramme for komparativ analyse. Mange tilhengere av USAs grand strategi antyder til og med at begrepet kun kan anvendes på et fåtall stormakter som Kina og Russland. For det andre har tilnærmingen en tendens til å være mer forskriftsmessig enn forklarende, noe som gjør at den ignorerer det sentrale spørsmålet om hvorfor ulike land reagerer forskjellig på lignende press. For det tredje undervurderer den ofte betydningen av innenrikspolitikk og politikkutforming i utviklingen av grand strategier, og legger hovedvekten på systemiske press. Denne boken tar tak i disse problemene, med mål om å analysere og forklare dem.
