Konstituerende makt er evnen til å skape nye grunnlover. Denne makten blir ofte utøvd i forbindelse med politiske revolusjoner, og den har historisk blitt assosiert med ekstra legalitet og brudd på den etablerte rettsordenen. Boken 'Constituent Power and the Law' undersøker forholdet mellom konstituerende makt og lovgivning. Den fokuserer på konstituerende makts plass i konstitusjonell historie, med spesiell vekt på de juridiske og institusjonelle implikasjonene som teoretikere, politikere og dommere har utledet fra dette begrepet. Kommentatorer og borgere har brukt konseptet om konstituerende makt for å forsvare ideen om at velgere har rett til å instruere sine representanter, for å motsi læren om parlamentarisk suverenitet, samt for å argumentere for at skapelsen av nye grunnlover må skje gjennom ekstra-lovgivende prosesser, inkludert primærforsamlinger åpne for alle borgere. I nyere tid har flere latinamerikanske grunnlover eksplisitt inkorporert teorien om konstituerende makt og tillater borgere, gjennom folkeinitiativ, å ta del i denne prosessen.
