Dette er det andre av to bind om utviklingen av kvantemekanikken i det tidlige 20. århundre. Boken dekker perioden fra 1923 til 1927 og gir en grundig fremstilling av de utfordringene den gamle kvanteteorien sto overfor på tidlig 1920-tallet, samt oppdagelsen av eksklusjonsprinsippet og elektronspinn. Den utforsker hvordan de to hovedformene for den nye kvantemekanikken, nemlig matrise-mekanikken og bølgeteorien, oppsto i årene 1923-1927. Videre viser den hvordan den nye teorien adresserte noen av feilene til den gamle teorien og etablerte et mer solid grunnlag for dens suksesser. Til slutt beskriver boken hvordan de to formene for den nye teorien ble forent i 1927, først gjennom statistisk transformasjonsteori, og deretter gjennom Hilbert-rom formalismen. Dette bindet gir en detaljert analyse av de klassiske artiklene til fremtredende fysikere som Heisenberg, Born, Jordan, Dirac, De Broglie, Einstein, Schrödinger, von Neumann og andre. Gjennom brevvekslingen mellom disse og andre fysikere, samt deres senere reminisenser, gir boken en dypere forståelse av denne revolusjonerende perioden innen fysikk.
