Boken "Controlling Corruption" presenterer en helt ny tilnærming til hvordan samfunn kan få kontroll over korrupsjon. Siden slutten av 1990-tallet har forskning klart påvist de negative konsekvensene av korrupsjon for menneskers velvære. Dette har ført til en markant økning i anti-korrupsjonsprogrammer igangsatt av internasjonale organisasjoner som Verdensbanken, Den afrikanske union og EU, i tillegg til mange nasjonale utviklingsorganisasjoner. Til tross for disse initiativene har evalueringer av effektene av anti-korrupsjonsprogrammene vært skuffende. Det er en utfordring å finne betydelige resultater fra slike programmer. Forfatteren argumenterer for at denne store politiske feilen kan forklares gjennom tre hovedfaktorer. For det første hevdes det at korrupsjonsproblemet har vært dårlig definert, ettersom motstykket til korrupsjon har blitt utelatt fra diskusjonen. For det andre er problemet plassert i feil sosiale kontekster; det er verken et kulturelt eller et juridisk problem.
