Fra lovgivningen om forholdet mellom mester og tjener til Fabrikkene-lovene på 1800-tallet har straffeloven alltid hatt en avgjørende, men normativt kompleks rolle i reguleringen av arbeidsforhold. Allerede i sine tidligste former fungerte den både som et redskap for å undertrykke kollektive organisasjoner og håndheve arbeidsdisiplin, samtidig som den overvåket de verste overdrivelsene innen industriell kapitalisme. Nylig har regjeringer begynt å oppdage strafferett som et reguleringsverktøy i en rekke områder knyttet til arbeidsrett: 'moderne slaveri', straffing av uregelmessige migranter, lisensieringsordninger for formidlere på arbeidsmarkedet, lønnstyveri, støtte til håndheving av generelle arbeidsstandarder, nye former for hybride preventive ordre, trakassering på arbeidsplassen, og industriell protest. Dette verket utforsker de politiske og regulatoriske dimensjonene av den nye 'kriminaliteten på arbeidsplassen' fra et bredt spekter av disiplinære perspektiver, inkludert arbeidsrett, immigrasjonsrett og helse- og sikkerhetsreguleringer.
