I boken "Debates over the Resurrection of the Dead" tar Outi Lehtipuu for seg den slående observasjonen at i mange tidlige tekster blir måten troen på oppstandelse formuleres på, brukt som et tegn på inkludering og ekskludering. Dette gjelder ikke bare i forhold til ikke-kristne, men også overfor andre kristne. De som underviser i noe annet, anses for å ha avveket fra sannheten, er ikke ekte kristne og gjør djevelens gjerninger. Ved å bruke innsikter fra den sosiologiske studien av avvik, viser Dr. Lehtipuu hvordan merking ble brukt som et verktøy for å markere grensene mellom dem som tilhørte fellesskapet, og dem som ikke gjorde det. Dette var av stor betydning i de flyktige forholdene som de små kristne minoritetsgruppene befant seg i. I en situasjon der det ikke eksisterte universelt aksepterte strukturer som definerte hva som utgjorde sann kristen tro, kjempet flere konkurrerende tolkninger og deres representanter om anerkjennelse av sine synspunkter basert på hva de trodde var den apostoliske tradisjonen.
