Siden årtusenskiftet har lavinntektsland i Afrika gjennomgått en prosess med industrialisering av gruvevirksomhet, anført av transnasjonale selskaper. Denne prosessen har vært mulig takket være en afrikansk gruvekonsensus, som forener internasjonale finansinstitusjoner, afrikanske myndigheter, utviklingsbyråer og ulike akademiske perspektiver. Ifølge konsensusen kan industrialisering av gruvevirksomhet være en drivkraft for transformative sosiale og økonomiske prosesser i lavinntektsland i Afrika. For å oppnå dette anses statseide selskaper og lokale, arbeidsintensive gruveformer som uegnede. De første beskrives som korrupte og dårlig drevne, mens de sistnevnte anses for å være ineffektive subsistensaktiviteter som er knyttet til konfliktfinansiering. Konsensusen hevder derimot at industrialiseringen av gruvene bør ledes av den overlegne ekspertisen og effektiviteten til transnasjonale selskaper. "Disrupted Development in the Congo" avdekker de skjøre fundamentene som denne konsensusen hviler på.
