Divine Assemblies in Early Greek and Babylonian Epic

I tidlig gresk og nærøstlig mytologi og religion har gudene en sentral rolle i å styre kosmos. I narrativ poesi blir de ofte fremstilt gjennom scener av guddommelig sammenkomst. Men hvordan har Homers og tidlige greske poeter arvet denne tradisjonen fra sine langt eldre naboer? Hva kan sammenligninger fortelle oss utover dette? Denne boken er den første som kartlegger scener av guddommelig sammenkomst i både gammel babylonsk og tidlig gresk epikk. Den undersøker hvorfor det finnes likheter mellom disse to litterære korpusene og utnytter disse likhetene for å dykke dypere inn i forståelsen av mesopotamisk og tidlig gresk litteratur og religion. Boken tar for seg sumeriske narrative dikt, de akkadiske verkene Atra-?asis, Anzû, Enuma eliš, Erra og Išum samt Episk av Gilgameš; Homers Iliaden, Odysseen, Hesiods Teogoni og enkelte homeriske hymner. Den analyserer poetiske teknikker og utforsker videre sammenligninger med sanskrit, gammelsvensk, polynesisk, og aztekisk mytologi. Forfatteren argumenterer for at gresktalende neppe har arvet den guddommelige sammenkomsten fra nærøsten, men at dette heller gir oss et unikt perspektiv på den kulturelle utvekslingen mellom oldtidens sivilisasjoner.