I "Dogwhistles and Figleaves" analyserer Jennifer Saul hvordan språklige virkemidler som 'hundepip' og 'blader' forvrenger politisk diskurs og normaliserer rasisme. Boken tar for seg hvordan politisk debatt de senere årene i større grad har blitt preget av åpen rasisme og ville konspirasjonsteorier. Saul undersøker hvordan disse endringene, som bryter med tidligere etablerte normer for politisk tale, er blitt til. Hun viser hvordan de linguistiske strategiene 'hundepip' og 'blader' spiller en avgjørende rolle i denne utviklingen. Enkelte hundepiptokter, som '88' – et symbol brukt av nazister på nett for å referere til 'Heil Hitler' – skjuler budskap som ellers ville blitt ansett som uakseptable, og tillater deres hemmelige spredning. Andre hundepip, som 'Willie Horton'-annonsen fra 1988, påvirker folk på måter de ikke er bevisste på, og som de ville avvist dersom de var klar over det. 'Blader', som i uttrykket 'bare stille spørsmål', skjuler også meldinger som lett kunne oppfattes som problematiske.
