I dagens nevrovitenskap er hjernen i sentrum for studiene. Men hva om forskerne betraktet hjernen ikke som grunnlaget for livet, men som et formidlende organ? "Ecology of the Brain" utforsker nettopp dette spørsmålet. Boken anser menneskekroppen som en helhet – et levende vesen som benytter hjernen til å formidle interaksjoner. Disse interaksjonene skjer både innenfor det menneskelige legemet og mellom det og omgivelsene. Innenfor denne rammen blir sinnet ikke sett på som et produkt av hjernen, men som en aktivitet tilhørende det levende vesen; en aktivitet som integrerer hjernen i hverdagens funksjoner. Fuchs går videre med å reformulere det tradisjonelle sinn-hjerne problemet, og presenterer det som en dualitet i det levende vesen: den levede kroppen og den subjektive kroppen – den levende kroppen og den objektive kroppen. Han argumenterer for at prosessene av å leve og erfare livet er uatskillelig knyttet sammen; det er ikke hjernen som føler, tenker og handler, men mennesket som helhet.
