Begrepet eleganse i vitenskap er kanskje ikke noe alle er kjent med, men det er en essensiell idé. I matematikken er bruken av termen tydeligst, hvor den elegante bevisførselen står i fokus. Ian Glynn tar utgangspunkt i dette når han utforsker hvordan forskere ofte deler en beundring og begeistring når de møter elegante løsninger på problemer, elegante teorier eller velplanlagte eksperimenter. Selve tanken om eleganse kan virke uvant i et felt som verdsetter objektivitet, men dette perspektivet bygger på en misforståelse om hva vitenskap egentlig er. Vitenskap er mye mer enn bare en monoton oppgave med telling og måling; eleganse er en grunnleggende del av skjønnheten og fantasien som ligger til grunn for vitenskapelig arbeid. Ian Glynn, en fremtredende vitenskapsmann, henter frem historiske eksempler fra ulike fagfelt for å illustrere vitenskapens prinsipper. Blant disse er Keplers lover, eksperimentene som avdekket varmes natur, og nervehandlingene, samt flere ekstraordinære episoder som bidro til vår forståelse.
