Boken "Embodied Idealism" undersøker Maurice Merleau-Pontys tidlige tanker, spesielt i verkene "The Structure of Behavior" og "Phenomenology of Perception", og presenterer disse som en form for transcendental idealisme. Dette synet utfordrer flere etablerte oppfatninger innen Merleau-Ponty-forskningen, hvor alternative tolkninger også har fått en viss støtte. Selve essensen i Merleau-Pontys kritikk av idealisme fremhever hans fokus på kroppslighet, som tilsynelatende står i kontrast til idealistiske perspektiver som plasserer det mentale i sentrum av virkeligheten. Joseph Berendzen demonstrerer at slike tilsynelatende motsetninger kan rettes inn mot et transcendentalistisk idealistisk rammeverk. Merleau-Pontys eksplisitte kritikk av idealismen retter seg oftest mot spesifikke aspekter ved idealistiske teorier, som ikke nødvendigvis er essensielle for idealismen som gjelder generelt. Hans motstand er gjerne rettet mot en bestemt form for intellektualistisk idealisme knyttet til hans lærer Léon Brunschvicg. Til tross for hans åpenbare kritikk av idealismen, blir Merleau-Pontys tidlige tanker derfor vurdert som komplekse og mangfoldige.
