Denne boken inneholder en rekke essays av Charles Kahn, publisert over en periode på førti år, der han søker å utdype det gamle greske begrepet 'Being'. Kahn tar for seg to distinkte, men nært beslektede problemer: et språklig og et historisk-filosofisk. Det språklige problemet dreier seg om teorien bak det greske verbet 'einai', som betyr 'å være'; her argumenterer han for å erstatte den tradisjonelle, men misvisende inndelingen mellom kopula og eksistensielt verb med en mer adekvat teoretisk framstilling. Det filosofiske problemet er i prinsippet ganske ulikt: det handler om hvordan begrepet om 'Being' ble det sentrale emnet i gresk filosofi fra Parmenides til Aristoteles. Kahn viser imidlertid hvordan disse to problemstillingene konvergerer i det han kaller den veridiske bruken av 'einai'. I de tidlige artiklene hans betrakter han forbindelsen mellom verbet og sannhetsbegrepet som nøkkelen til 'Being's' sentrale rolle i gresk filosofi. I de senere arbeidene hans tolker han den veridiske bruken ut fra en mer generell semantisk funksjon av verbet.
