Utbruddet av Covid-19-pandemien i februar 2020 inntraff en paradigmeskifte i den økonomiske styringsarkitekturen i Den europeiske union (EU). For å dempe skadene pandemien medførte, etablerte EU et gjenopprettingsfond kalt 'Next Generation EU' (NGEU). Dette fondet, finansiert gjennom ressurser hentet fra finansmarkedene, har en verdi på 750 milliarder euro i priser fra 2018, som tilsvarer 806,9 milliarder euro i dagens priser. Midlene deles ut til medlemslandene i form av både lån og tilskudd, og skal tilbakebetales over lang tid gjennom innføringen av nye EU-skatter. NGEU har gitt EU nye fullmakter når det gjelder lån, utgifter og beskatning. Boken 'EU Fiscal Capacity: Legal Integration After Covid-19 and the War in Ukraine' argumenterer for at NGEU utgjør en dyp forandring i EUs økonomiske styringsstruktur. Med et skifte fra den strenge finansielle overvåkningen som rådet under eurokrisen, har EU nå tatt i bruk en strategi for finansiell føderalisme som ligner mer på modellen i USA. Boken tar også tåler de geopolitiske endringene med krigen i Ukraina, som har videreformet den økonomiske konteksten i Europa etter 75 år med relativ fred.
