Hvordan har den ytterliggående høyresiden gått fra å være et illegitimt avvik til å bli en reell konkurrent om offentlige verv, og hvilken rolle har Europa spilt i denne utviklingen? I boken "Europe as Ideological Resource" argumenterer Lorimer for at europeisk integrasjon fungerte som en ideologisk ressurs for partier på den ytterliggående høyresiden som søkte legitimitet. Dette fordi integrasjonen gjorde det mulig for dem å omforme sine politiske budskap til en mer akseptabel utgave, samtidig som de opprettholdt lojaliteten til sine eksisterende støttespillere. Gjennom en kvalitativ analyse av over 400 dokumenter fra Movimento Sociale Italiano/Alleanza Nazionale i Italia (1978-2009) og Rassemblement National i Frankrike (1978-2019), identifiserer Lorimer de sentrale begrepene og diskursene partiene benyttet i sin omtale av Europa, samt de legitimeringsmekanismene som var knyttet til disse. Bokens narrativ utvikles gjennom analysen av fire sentrale begreper: identitetsbegrepet, som gjorde det mulig for partiene å transnasjonalisere sitt budskap og skape en positiv assosiasjon mellom seg selv og Europa.
