European Data Protection Regulation, Journalism, and Traditional Publishers

Spørsmålet om ytringsfridom i møte med europeisk personvernregulering er en tydelig og kompleks utfordring. Denne boken undersøker grundig hvordan denne spenningen har blitt håndtert i trettito europeiske land fra 1970-tallet og frem til 2010-tallet, med et særlig fokus på hvordan den generelle databeskyttelsesforordningen (GDPR) påvirker profesjonell journalistikk og tradisjonelle utgivere, inkludert kunstnere, forfattere og akademikere. Gjennom systematisk analyse av lovgivningen og databehandlernes praksis, avdekker boken at til tross for forvirrende lover, har datatilsynene regulert journalistikk ved hjelp av kontekstuell rettighetsbalansering. Imidlertid har de slitt med å etablere klare standarder for strenghet og sikre enhetlig håndheving. I møte med andre utgivere har tilnærmingen vært mer usikker; akademikere har måttet forholde seg til strenge restriksjoner utviklet for medisinsk og relaterte forskningsområder, mens andre forfattere og kunstnere ofte har blitt oversett. Boken argumenterer for at kontekstuell rettighetsbalansering bør utvides til å inkludere flere aktører innenfor det kreative og akademiske miljøet.