Forensic Shakespeare av Quentin Skinner gir en dyp innsikt i Shakespeares kreative prosesser ved å avdekke de intellektuelle ressursene som lå til grunn for noen av hans mest kjente verker. Boken fokuserer på det narrative diktet Lucrece, fire av hans sene elisabetanske skuespill (Romeo og Julie, Kjøpmannen i Venedig, Julius Cæsar og Hamlet) samt tre tidlige jakobianske dramaer (Otello, Measure for Measure og All's Well That Ends Well). Skinner fremfører en overbevisende argumentasjon om at viktige taler, og til tider sekvenser av scener, er utformet i henhold til en rekke retoriske prinsipper om hvordan man kan utvikle en overbevisende rettssak, enten det dreier seg om anklage eller forsvar. Flere av disse verkene har tradisjonelt blitt kategorisert som 'problemspill', men Skinner tilbyr her en alternativ forklaring på deres hyppige likheter i tone. Selv om det har vært mange studier av Shakespeares retorikk, har disse vanligvis fokusert på hans ordspill og bruk av figurer og tropes. I stedet retter denne studien seg mot Shakespeares anvendelse av retoriske strategier.
