G. K. Chesterton blir husket som en genial skaper av nonsens og satiriske vers, samt forfatter av de kjente Far Brown-historiene og den nyskapende romanen 'Mannen som var torsdag'. Til tross for dette er han i dag ikke ansett blant de store engelske romanforfatterne og poetene. I denne omfattende biografien argumenteres det for at Chesterton bør betraktes som en etterfølger av de fremragende viktorianske prosaforfatterne, deriblant Carlyle, Arnold, Ruskin og ikke minst Newman. Chestertons bidrag som en av de store engelske litteraturkritikerne har ikke blitt tilstrekkelig anerkjent, muligens fordi hans fremste litterære kritikk har vært rettet mot prosa snarere enn poesi. Ian Ker adresserer denne forsømte siden av Chestertons verk, med særlig fokus på hans skrifter om viktorianerne, spesielt Dickens. Som sosial- og politisk tenker stilles Chesterton i kontrast til samtidige intellektuelle som Bernard Shaw og H. G. Wells, idet han fremhever demokratiet og folkets stemme. Som en fremtredende kontroversiell skikkelse kommer hans mange journalistiske arbeider særlig til uttrykk.
