Interessen for George Oppen's poesi har vokst jevnt og trutt de siste ti årene. Peter Nicholls' studie gir en aktuell mulighet til å fordype seg i et verk som både kan være strålende enkelt og intrigerende uklart. Nicholls kartlegger Oppen's forpliktelse til marxisme og hans senere utforskninger av en 'poetikk av væren' inspirert av Heidegger og eksistensialisme, samtidig som han gir detaljerte beskrivelser av hver av poetens bøker. Han er den første kritikeren som omfattende nyttiggjør seg Oppen-arkivet, som inneholder tusenvis av sider med stort sett upubliserte notater og utkast til dikt. På denne måten klarer han å kartlegge de karakteristiske konturene av Oppen's poetiske tenkning og undersøke de komplekse opprinnelsene til mange av diktene hans. Oppen fremstår i denne studien som en forfatter med intense, varierte uttrykk, der hvert dikt representerer et 'nytt begynnelse', en frigjøring av sinnet fra kjente tanker. En bemerkelsesverdig innovativ og utfordrende poetikk oppstår fra Oppen's forsøk på å unngå det han anser som feilene til.
