Heraldikk har tradisjonelt vært sett på som en priviligerte rett for adelen. Men det er viktig å merke seg at det ikke bare var riddere, prinsesser, konger og keisere som bar våpenskjold for å vise sin status i middelalderen. Også handelsmenn og håndverkere i byene tok i bruk våpenskjold og heraldisk praksis for å understreke sin sosiale betydning og for å kommunisere politiske budskap. De middelalderske borgerskapene var en del av en fascinasjon for heraldikk som strakte seg gjennom det pre-moderne samfunnet, og de betraktet våpenskjold som ærede tegn på slektskap og historie. Boken 'Heraldry in Urban Society' analyserer oppfatningene og funksjonene til heraldikk i middelalderske urbane samfunn, basert på både engelskspråklige og tyskspråklige kilder fra sent på 1400-tallet til tidlig på 1500-tallet. Til tross for variasjoner som peker på sosio-politiske forskjeller mellom byene og deres innbyggere, fremhever teksten hvordan den relativt sentraliserte monarkiet i middelalderens England skilte seg fra de mer uavhengige byene i kontinentale Europa.
