Boken 'Imitating Authors' er en omfattende studie av teorien og praksisen rundt imitatio, som refererer til en forfatters etterligning av en annen. Verkets dekning strekker seg fra de tidligste greske tekstene og frem til moderne fiksjoner om kloner og kunstige mennesker, og belyser både teori og praksis for etterligning. Midtpunktet i analysen utgjøres av de etterlignende forfatterne fra den engelske renessansen, som Ben Jonson og den mest imiterte av alle, John Milton. 'Imitating Authors' argumenterer for at etterligning ikke bare handlet om å låne ord eller å henvise til en tidligere forfatter. Etterlignere tilegnet seg metoder fra tidligere skribenter, og imiterte strukturer og former fra tidligere verker på måter som satte dem i stand til å utvikle en ny stil, som i seg selv kunne bli imittert. Dette gjorde etterligning til en motor for litterær forandring. Boken viser også hvordan metaforene som ble brukt av teoretikere for å forklare denne komplekse praksisen, allerede har fått innflytelse på verk som selv er etterligninger, og hvordan disse metaforene har utviklet seg.
