Hva ligger til grunn for at en person kan anses som strafferettslig ansvarlig for en forbrytelse, og dermed bli gjenstand for straff under strafferett? Moderne jurister vil raskt og enkelt peke på kravet om samtidighet av actus reus og mens rea i strafferett, doktriner som sørger for at noen kun kan holdes strafferettslig ansvarlig dersom de har begått kriminell atferd mens de besitter evner til forståelse, bevissthet og selvkontroll på tidspunktet for lovbruddet. Konseptet om strafferettslig ansvar basert på gjerningspersonens karakter, som antyder kriminalitet utfra omdømme eller antatt disposisjon, vil for dagens strafferett eksperter fremstå som et antikvarisk fenomen fra det 18. århundre. I denne boken viser Nicola Lacey at praksisen med karakterbaserte mønstre for tilskrivning ikke ble lagt bort i det 18. århundre, men fortsatt lever i beste velgående i moderne engelsk strafferett og tilskrivningen av ansvar. Boken bygger videre på en grundig analyse av strafferettslig ansvar, og avdekker hvordan disse gamle mønstrene fortsatt influenser vårt syn på kriminalitet og ansvar i dagens samfunn.
