I 'A Convex Mirror' utforskes Arthur Schopenhauers filosofi, ofte kjent som pessimismens filosofi, som gir en dypere forståelse av hvordan kunst og moral kan hjelpe mennesker med å navigere i livet, selv i 'den verste av alle mulige verdener'. Denne beskrivelsen har imidlertid ofte overskygget en viktig del av hans filosofiske verk: hans metafysikk av naturen og dens dialog med samtidens vitenskaper. Boken gir ny innsikt i utviklingen av Schopenhauers filosofi og hans vedvarende engasjement med naturvitenskapene. For å virkelig forstå Schopenhauers metafysikk, kreves det både en forståelse av hans forhold til vitenskapen og en verdsetting av naturvitenskapenes rolle i hans filosofiske prosjekt. I den første utgaven av 'Verden som vil og representasjon' (1819) tok Schopenhauer for seg vitenskap innen rammen av Kants og Schellings naturfilosofier, men hans økende forvirring over disse tankene førte ham til en original og mer kompleks oppfatning av forholdet mellom vitenskap og metafysikk.
