Robert W. Battermans monografi utforsker en utbredt metodologi innen fysikk og materialvitenskap som nærmest har blitt oversett i den filosofiske litteraturen. Denne metoden legger vekt på mesoskala-strukturer som et verktøy for å undersøke komplekse mange-kroppsystemer. Den utfordrer de grunnleggende forståelsene av fysikk, der de mest betydningsfulle egenskapene tradisjonelt antas å finnes ved lavere, mer fundamentale skalaer. Den såkalte 'hydrodynamiske tilnærmingen' har sine røtter i Einsteins banebrytende arbeid med Brownsk bevegelse. Dette arbeidet kan betraktes som en av de første instansene av 'oppskalering' eller homogenisering, der verdier for effektive kontinuerlige skaleparametere kan teoretisk bestemmes. Einstein presenterte også den første formuleringen av det som senere ble kjent som 'Fluktuasjon-Dissipasjonsteoremet'. Dette teoremet legitimiserer bruken av statistisk mekanikk i likevekt for å studere ikke-likevektige atferder i mange-kroppsystemer. Batterman retter sine analyser mot konsekvensene av dette.
