Den greske sivilisasjonen og identiteten ble ikke tydeliggjort i tider hvor grekerne var nært knyttet sammen, men oppsto i stedet når de følte avstanden til hverandre. Dette fenomenet begynte i den arkaiske perioden, da grekerne etablerte kystbyer og handelssteder som strakte seg fra Ukraina til Spania. Det fantes ingen dominerende makt som ledet denne utviklingen; mødr byen var mange, og de nye bosetningene, ofte referert til som kolonier, førte som regel til enda flere oppgraderinger og bosettinger. Det 'greske sentrum' lå derfor i havet og oppsto gjennom kulturell samhandling som fulgte etter den fysiske spredningen av uavhengige bosetninger. Cicero beskriver dette med ordene: 'Grekenes kyster er som kanter sydd på barbarenes landområder'. Til tross for avstand ble bosettingspraksis tidlig gresk, og greske fellesskap kom til å likne hverandre i større grad enn nabokulturer som etruskerne, ibererne, skyterne eller libyerne. Forskjellen mellom 'senter og periferi' viste seg å være av liten betydning, ettersom alt var 'peri-', rundt. I "A Small Greek World" utforsker forfatteren dette komplekse nettverket av forbindelser og samhandlinger som former den tidlige greske identiteten, og gir leserne en dypere forståelse av hvordan avstand, handel og kulturell utveksling spilte en avgjørende rolle i utviklingen av det greske samfunn.
