I møte med Holocaust hevder Lawrence L. Langer at vår tid klamrer seg til stabile relikter fra svunne epoker, som om ideer som naturlig uskyld, medfødt verdighet, den ukrenkelige ånd og kunstens triumf over virkeligheten befant seg i en slags udødelig helligdom, immun mot historiens og tidens ødeleggelser. I boken "Admitting the Holocaust" presenterer Langer en rekke essays som representerer hans anstrengelser, over nesten et tiår, for å grappling med dette bruddet i menneskelige verdier – og å se Holocaust som det faktisk var. Hans syn er nødvendigvis dystert, men han betrakter ikke Holocaust som en bekreftelse på meningsløshet, eller som et vitnesbyrd om håpets død. Det er en oppfordring til å revurdere våre verdier og å tenke nytt om hva det betyr å være menneske. Disse innsiktsfulle og ofte gripende essayene dekker et bredt spekter av emner, fra Holocausts forhold til tid og hukommelse, til dens skildring i litteraturen, dens bruk og misbruk i kulturen, samt dens rolle i å omforme vår forståelse av menneskeheten.
