I middelalderens England var det kvinner som brygget og solgte det meste av ølet som ble konsumert. Men etter 1350 begynte menn å ta over denne handelen. Innen 1600 var de fleste bryggerne i London, samt i mange byer og landsbyer, menn. Judith Bennett benytter et bredt spekter av kilder – inkludert litterære og kunstneriske materialer, rettsprotokoller, regnskaper og administrative ordre – for å gi en levende skildring av hvordan bryggerne, altså kvinnelige bryggere, gradvis trakk seg ut av yrket. Historien hennes handler om kommersiell vekst, opprettelse av laug, endrede teknologier, innovative reguleringer, og til slutt, vedvarende forestillinger som knyttet bryggere til fyll og uorden. Ved å undersøke denne tilsynelatende dramatiske endringen i kvinners status, argumenterer Bennett for at det også innebar betydelige elementer av kontinuitet. Selv om kvinner kanskje ikke brygget så ofte i 1600 som de hadde gjort i 1300, jobbet de fortsatt for det meste med lavstatus, lavt kvalifiserte, og dårlig betalte oppgaver. Gjennom erfaringene til bryggerne viser hun hvordan man kan skrive om historien til kvinners arbeid.
