I disse to viktige forelesningene argumenterer den anerkjente politiske filosofen Seyla Benhabib for at vi etter FNs menneskerettighetserklæring i 1948 har gått inn i en fase av et globalt sivilsamfunn som styres av kosmopolitiske normer for universell rettferdighet. Disse normene kan være vanskelige å akseptere som legitime, ettersom de noen ganger kan være i konflikt med demokratiske idealer. I den første forelesningen viser Benhabib at denne spenningen aldri kan bli fullstendig løst, men at den kan mildnes gjennom en forhandling av de doble forpliktelsene til menneskerettigheter og suveren selvbestemmelse. I sin andre forelesning utvikler hun denne tanken i detalj, med spesiell referanse til nylige utviklinger i Europa, som for eksempel forbudet mot muslimske hodeplagg i Frankrike. EU har sett en erstatning av den tradisjonelle enhetlige modellen for statsborgerskap med en ny modell som fragmenterer elementene av tradisjonelt statsborgerskap, noe som muliggjør at man kan være statsborger i flere enheter samtidig.
