I "Audacious Euphony" utforsker Richard Cohn dybden av romantisk harmoni og triadeprogresjoner i musikkens historie. Mens musikkteoretikere tradisjonelt har sett på 1800-tallets triadiske progresjoner som en naturlig utvidelse av den diatoniske syntaksen fra 1700-tallets klassiske tonalitet, utfordrer Cohn denne oppfatningen. Han argumenterer for at romantiske triadiske strukturer fungerer under syntaktiske prinsipper som er særegne for denne perioden, og han påstår at de riktignok kan defineres systematisk. I boken setter han nytt lys på hva som virkelig ligger i de konsonante triadene og hvordan disse formerer seg i musikalske sammenhenger. Cohn introduserer konseptet om at både store og små triader har to distinkte egenskaper: den ene er basert på deres akustiske karakteristikker, mens den andre omhandler evnen til å styre stemmer i musikken. "Audacious Euphony" representerer en betydelig videreutvikling av forståelsen av harmonikk, og gir leseren en ny innsikt i hvordan romantiske komponister opererte med musikkens dybde og kompleksitet.
