Autoetnografi er en forskningsmetode som fokuserer på å beskrive og analysere personlige erfaringer for å få innsikt i kulturelle opplevelser. Metoden utfordrer tradisjonelle forskningsmetoder ved å anerkjenne hvordan individuelle erfaringer former forskningsprosessen. Autoetnografi tar hensyn til subjektivitet, emosjonalitet og forskerens innflytelse på forskningen. I denne boken gir forfatterne en historisk og konseptuell gjennomgang av autoetnografi, og de deler sine egne historier om hvordan de kom i kontakt med denne metoden. De adresserer sentrale bekymringer og overveielser som har vært medvirkende til utviklingen av metoden. Videre beskriver de formålene og praksisene som utgjør de grunnleggende idealene i autoetnografi, hvordan autoetnografere kan oppnå disse idealene, og hvorfor forskere kan velge å benytte seg av autoetnografi. Boken omhandler også prosessene knyttet til å utføre autoetnografi, inkludert feltarbeid, etiske problemstillinger og hvordan man tolker og analyserer personlige erfaringer.