Vår langvarige oppfatning av hukommelse og det å huske er i ferd med å gjennomgå en dypgående transformasjon. Denne forandringen påvirker ikke bare vår forståelse av hukommelse eller en spesifikk idé om hvordan vi husker og glemmer, men representerer også et bredere kulturelt fenomen. For å forstå dette, må man ta et skritt tilbake og reflektere over hva vi egentlig mener når vi snakker om hukommelse. Brockmeiers omfattende studier gir et helseperspektiv, der han integrerer innsikter fra nevrovitenskap, humaniora, sosialfag og sentrale verker innen autobiografisk litteratur og livsskriving. Hans konklusjoner tvinger oss til å revurdere vår oppfatning av hukommelse som et arkiv av fortiden, en oppfatning som antyder eksistensen av en særegen menneskelig evne (eller en gruppe nevronale systemer) som gjør oss i stand til å 'koda', 'lagre' og 'hente' fortidige erfaringer. Med nye vitenskapelige innsikter og digitale teknologier, fremstår nå et nytt bilde av hukommelse, som viser at det finnes mange kulturelle former for å huske og glemme, dypt forankret i vår hverdag.
