Konseptet om lykke, med sine konnotasjoner av salighet og frelse, kan virke lite relevant for det som ofte omtales som sekulær modernitet. Boken "Bliss Against the World" argumenterer derimot for en ny tilnærming til samspillet mellom modernitet, kristendom og lykke gjennom tankene til den tyske idealistiske og romantiske filosofen Friedrich Schelling (1775-1854). I Schellings forståelse av lykke (Seligkeit) forvandles ideen om frelse fra verden til en brennende bekymring for den negative tilstanden i den moderne verden. Han utforsker hvordan moderniteten arver det kristne løftet om en ikke-alienert fremtid som aldri ser ut til å materialisere seg. Gjennom hele sitt arbeide stiller Schelling det sentrale spørsmålet om teodisi: Kan denne negative verden rettferdiggjøres? Hva innebærer det å være fri fra verden – å utøve lykke her og nå – når ideen om en annen verdens frelse stadig mister sin konseptuelle relevans? Dette fører Schelling til å konseptualisere lykke som noe som avviser eller apokalyptisk utsletter denne verden.
