I "La Peste" (på engelsk "The Plague"), publisert i 1947 av den Nobelprisvinnende forfatteren Albert Camus, følger vi spredningen av den dødelige buboniske pesten i den karanteneinnlagte algirske byen Oran. Mens de fleste diskusjoner om fiktive eksempler innen estetikk ofte er enten historiske eller hypotetiske, gir Camus oss et klart eksempel på "pestilens fiksjon." Gjennom fiksjon formidler Camus dype sannheter – om pestutbrudd i fortiden, hans egen erfaring med tuberkulose som 17-åring, og tiden han måtte leve under karantene, langt borte fra sitt hjem og sin kone som forble i Alger i løpet av den tyske okkupasjonen av Frankrike. Camus’ egne levde erfaringer danner grunnlaget for denne fengslende fortellingen om felles menneskelige realiteter som vi alle kan relatere til: sårbarhet for sykdom, isolasjon, frykt og til slutt humanisme. "La Peste" lærer oss å ikke lengte etter, eller forvente, det vi så lett kunne ta for gitt. Boken gir innsikt i de filosofiske temaene som preger menneskelivet, midt i krise og lidelse.
