I 'Capitalists in Spite of Themselves' presenterer Richard Lachmann et nytt perspektiv på et gammelt spørsmål: Hvorfor utviklet kapitalismen seg i enkelte deler av tidlig moderne Europa, mens andre steder ble stående tilbake? Lachmann avviser ideen om en enkelt årsak eller en uunngåelig utvikling av statlige eller kapitalistiske systemer, og fokuserer heller på den tilfeldige naturen i utviklingen av ulike politiske og økonomiske systemer. Han fremhever spesielt konflikter blant feudale eliter - landmenn, geistlige, konger og embetsmenn - som den drivkraften som bevarte manorialøkonomier i enkelte områder, samtidig som den i andre områder drev eliter til å omforme grunnlaget for deres kontroll over land og arbeidskraft. Gjennom en sammenligning av regioner og byer i England, Frankrike, Italia, Spania og Nederland fra det tolvte til det attende århundre, baner Lachmann vei for en ny forståelse av hvordan de nye sosiale relasjonene og politiske institusjonene i tidlig moderne Europa utviklet seg. Han viser i detalj hvordan de feudale elitene ble presset mot kapitalisme i sitt forsøk på å bevare sine privilegier.
