I lang tid har det vært en vedtatt oppfatning at 'amerikansk historie' begynte tidlig på 1600-tallet langs Atlanterhavskysten med de engelske koloniene i Jamestown i Virginia og Plymouth i New England. Ut fra dette østlige utgangspunktet antas det at America utvidet seg vestover, og nådde kun de Appalasiske fjellene ved slutten av kolonitiden. I denne versjonen av historien oppfattes tidligere spanske og samtids franske bosetninger som uvesentlige, unntatt som fiender som fremhevet det beste i engelskmennene når de gjenopprettet seg selv som 'amerikanere'. Indianere fremstilles ofte kun som ville og primitive folk som var involvert i en til syvende og sist resultatløs motstand mot Amerikas skjebne. Historikere har tidligere omtalt afrikanske slaver som tilfeldige unntak i en i hovedsak optimistisk fortelling om engelskmenn som ble friere og mer velstående ved å kolonisere et rikelig kontinent med 'gratis land'. Den siste generasjonen av historikere har imidlertid utvidet vår forståelse av kolonial Amerika ved å ta i bruk en trans-atlantisk tilnærming, som gir ny innsikt i denne komplekse og mangfoldige perioden i historien.
