Boken «Cross-Domain Deterrence» undersøker den komplekse trussellandskap som preger det 21. århundre, og tydeliggjør kontrasten med den bilaterale tilnærmingen som tradisjonelt har vært forbundet med klassisk avskrekkingsteori. I dag utvikles både kjernefysiske og konvensjonelle arsenaler i takt med nye teknologiske fremskritt som anti-satellittprogrammer, autonome roboter og droner, cybersikkerhet, bioteknologi og innovasjoner som knapt kunne forestilles under den tidlige kjernefysiske epoken. Konseptet «cross-domain deterrence» (CDD) dukket opp mot slutten av George W. Bush-administrasjonen, da beslutningstakere og militære ledere begynte å konfrontere nye trusler mot essensielle militære systemer i rommet og cyberdomenet. Pentagon anerkjenner nå fem operative domener: land, sjø, luft, rom og cyberspace, og implementeringen av CDD reiser betydelige praktiske utfordringer. Gartzke og Lindsay vurderer den teoretiske relevansen av CDD innen internasjonale relasjoner, og argumenterer for at aktørenes valg om hvordan de velger å avskrekke har direkte innvirkning på kvaliteten av de internasjonale interaksjonene.
