I en tid preget av rask teknologisk utvikling hevder noen eksperter at cybervåpen er den mest betydningsfulle militære innovasjonen på flere tiår. Denne transformative teknologien gir en skremmende førsteslagsfordel som er vanskelig for motstandere å avskrekke. Men hva innebærer egentlig cyberstrategi? Hvordan utnytter aktører digitale kapabiliteter for å oppnå en fordel i forhold til rivaliserende stater? Boken undersøker den fremvoksende kunsten innen cyberstrategi og dens integrasjon som en del av en bredere tilnærming til tvang fra staters side i det internasjonale systemet, med fokus på perioden mellom 2000 og 2014. For å klargjøre dette, etablerer boken et teoretisk rammeverk innen tvangslitteraturen for å evaluere effektiviteten av cyberoperasjoner. Cybernetisk tvang representerer bruk av manipulasjon, benektelse og straffestrategier i den digitale sfæren for å oppnå strategiske mål. Som en moderne form for hemmelig handling og politisk krigføring, fører cyberoperasjoner sjelden til egentlige innrømmelser, men oppnår ofte kun begrensede signalmål. Boken gir en grundig analyse av dette komplekse feltet, og avdekker hvordan cyberoperasjoner kan påvirke forholdet mellom rivaliserende stater.
