I løpet av det 20. århundre var millioner av afrikanere, asiater og andre folkeslag underlagt kolonistyre fra utenlandske imperier. Mot slutten av århundret hadde imidlertid nesten alle disse folkene blitt borgere i selvstendige nasjonalstater. FNs medlemsland vokste fra 51 stater ved grunnleggelsen i 1945 til 193 i dag, noe som symboliserer en bemerkelsesverdig endring i internasjonale relasjoner som har skjedd det siste halve århundret. Begrepet avkolonisering brukes ofte for å beskrive overgangen fra en verden dominert av koloniale imperier til en verden preget av nasjonalstater i årene etter andre verdenskrig. Både tidligere imperialistiske stater og postkoloniale regimer har fremmet en selektiv og idealisert versjon av avkolonisering, der deres egen rolle fremstilles i et positivt lys, gjerne med en fremstilling av prosessen som forhandlet og utfallet som uunngåelig. Denne boka trekker på nyere forskning for å utfordre denne oppfatningen og viser at prosessen i stor grad var preget av vold og ustabilitet.
