I "Decolonizing Universalism" argumenterer Serene J. Khader for at feminismen kan respektere kulturelle og religiøse forskjeller, samtidig som den anerkjenner konsekvensene av imperialisme, uten å gi avkall på sine grunnleggende etiske forpliktelser. Khader går utover debattene mellom relativisme og universalism, som ofte reduserer feminisme til en vestlig oppfatning. Hun presenterer en feministisk visjon som er følsom overfor postkoloniale og antiracistiske problemstillinger. Forfatteren kritiserer den falske universalismen i det hun omtaler som 'opplysningstidens liberalisme', en verdensanskuelse som hevder at Vesten er det eneste sanne eksemplet på kjønnsrettferdighet, og at moral fremmes best gjennom økonomisk uavhengighet og avskaffelse av tradisjon. Khader argumenterer for at antiimperialistiske feminister må gjenoppdage den normative kjernen i feminismen og revurdere rollen til moralske idealer i transnasjonal feministisk praksis. Resultatet er et ikke-ideelt universalistisk perspektiv som avviser misjonsfeminismen som behandler vestlig intervensjon og spredning av opplysningstidens liberalisme som den rette veien til global kjønnsrettferdighet.
