I "Depth: A Kantian Account of Reason" presenterer Melissa Zinkin en ny og svært original tolkning av Kants syn på fornuft. I motsetning til nyere tolkninger som hevder at for Kant er fornuft verdifull fordi den er kilden til moralsk verdi, argumenterer denne boken for at Kant anser fornuft som kilden til en mer grunnleggende og vidtrekkende verdi: dybde. Selv om filosofer ofte bruker begrepet «dybde» for å indikere en type verdi, er det sjeldent at de spesifiserer hva de mener. De forsøker å fremsette innvendinger som går «dypt inn i teorien» det er snakk om, understreker viktigheten av overbevisninger som er «dypt forankret» og «dype ønsker». De roser verk med stor «emosjonell dybde». Ofte gjør disse referansene til dybde en reell innsats i et argument. Likevel forblir begrepet dybde i seg selv uklart. Zinkin påstår at dybde er verdien av kognisjonen som følger av systematisk refleksjon, som er den karakteristiske aktiviteten til menneskelig fornuft. Denne verdien er imidlertid ikke bare moral eller spirituell, men dykker dypere inn i den menneskelige opplevelsen av bevissthet og aktivitet.
