I boken "Dog Whistle Politics" tar Ian Haney López oss med på en dyptgående utforskning av hvordan politikere og elitærer bruker subtile rasemessige signaler for å overtale hvite velgere til å støtte politikk som favoriserer de rike, til tross for at dette kan være til skade for deres egne interesser. Han trekker tråder tilbake til Ronald Reagans presidentkampanje i 1980, hvor han omtaler 'velferdsdronninger' som kjørte Cadillacer og 'sterke unge menn' som handlet med matkuponger. Reagan benyttet seg av en slags 'hundepipesignal' – en måte å kommunikasjonere rasemessige undertoner uten å nevne rase eksplisitt. Dette er en teknikk som har røtter i en politisk tradisjon som kan spores til figurer som George Wallace og Richard Nixon, og som fortsatt er relevant i dag, spesielt i lys av Tea Party-bevegelsen og den første svarte presidenten. Boken gir en grundig analyse av hvordan slike skjulte appellformer kan mobilisere middelklassen bak politikere som lover å håndtere kriminalitet, begrense ulovlig innvandring, og beskytte tradisjonelle verdier i hjertet av Amerika.
