Denne boken, skrevet av to ledende historikere, tilbyr for første gang en omfattende studie av praksisen med å trekke lodd, som var en sentral institusjon i det antikke greske samfunnet. Å trekke lodd reflekterte et egalitært tankesett som styrte utvelgelse, prosedyrer og fordeling gjennom loddtrekning. Denne greske innovasjonen fikk etter hvert betydning for styring av polis og er i dag mer relevant enn noen gang. Forfatterne dykker inn i det egalitære, 'horisontale' perspektivet som ble uttrykt ved bruk av lodd, i motsetning til en top-down tilnærming til autoritet og suverenitet. Praktiseringen av å trekke lodd forutsatte at alle deltakere ble betraktet som likestilte og derfor fortjente like 'andeler'. Denne metoden ble benyttet til fordeling av land, arv, krigsbytte, offerslakt, samt til å velge enkeltindivider, bestemme rekkefølge, blande og omorganisere grupper, og til å tolke viljen fra gudene. Lotterorsakene ble brukt til spådom; for øvrig beskyttet gudene rettferdigheten i prosedyren, men bestemte sjelden utfallet. Det var en åpenbar metode som ble bredt og utbredt anvendt.
