I dette omfattende verket om komparativ filosofi og intellektuell historie, tar Barry Allen for seg verdiene av erfaring og eksperiment i både europeiske og globale tradisjoner. Boken sporer utviklingen av empirisk filosofi fra dens opprinnelse i gresk medisin til dens fremvekst som en filosofi for modern vitenskap. Allen gir en grundig gjennomgang av medisinsk empiri, Aristotelisk og Epikureisk empiri, samt empirismen til Gassendi og Locke. I tillegg utforsker han logisk empiri, radikal empiri, transzendental empiri, og ulike former for anti-empiri fra Parmenides til Wilfrid Sellars. Gjennom denne omfattende intellektuelle historien bygger Allen opp et argument delt opp i tre deler. Den første delen, som gir en detaljert beskrivelse av historiens empiriske tradisjoner, etablerer en kontekst i den andre delen for å revurdere arbeidet til de radikale empirikerne - William James, Henri Bergson, John Dewey, og Gilles Deleuze, hver av dem behandlet i sine egne kapitler. Det som er 'radikalt' ved dem er deres forsøk på å bringe empirismen fra epistemologi tilbake til ontologi.
