Kritikere har lenge behandlet opplysningstiden, den mest betydningsfulle intellektuelle bevegelsen i moderne historie, som om den utviklet seg uten motstand. I denne banebrytende studien viser Darrin McMahon at motstanden mot opplysningstiden, tvert imot, var en betydelig kulturell kraft som formet og definerte opplysningstiden fra dens spede begynnelse. Samtidig førte den til fremkomsten av et helt nytt ideologisk fenomen – det vi nå kaller 'Høyre'. Denne motbevegelsen, som oppsto i Frankrike, spredte seg over hele Europa og den nye verden i løpet av det attende og tidlige nittenhundretallet. Motopplysningstiden var verken en sjelden strømning i idéhistorien, eller en utdødd rest fra fortiden, men derimot en omfattende, internasjonal og fullstendig moderne bevegelse. Ved å trekke på et bredt spekter av primære kilder, viser McMahon at allerede før den franske revolusjonen, advarte motstanderne av opplysningstiden om at den sekulære retningen i moderne filosofi ville kunne føre til forferdelige konsekvenser.
