Epidemiologi, ofte omtalt som vitenskapen om folkehelse, har sjelden sine teoretiske grunnlag klart uttalt, til forskjell fra mange andre naturvitenskapelige disipliner. Til tross for at ideen om epidemiologisk teori kan fremstå som tørr og kompleks, handler den i sin kjerne om å forklare folkehelsen. Dette er ikke bare teoretiske betraktninger; det er en diskusjon om liv og død, samt om den betydelige sammenhengen mellom biologi og samfunn. Det berører også temaer som økologi og økonomi. Ulike aspekter av menneskers liv – alt fra arbeid, verdighet, og begjær til kjærlighet, lek, konflikt, diskriminering, og urettferdighet – blir bokstavelig talt inkorporert i våre kropper og kommer til uttrykk i vår helse, både individuelt og kollektivt. I tillegg representerer denne vitenskapen en essensiell kunnskap som kan være avgjørende for å forbedre folkehelsen og redusere urettferdige byrder av sykdom, funksjonshemming og død. Epidemiologisk teori, sammenvevd fra en rekke tankeskoler, inkludert de innen naturvitenskap, samfunnsvitenskap og biomedisin, utgjør et rikt teppe av kunnskap som nå er mer nødvendig enn noensinne å analysere.
