Eternitet representerer en unik form for eksistens som antas å tilhøre de mest virkelige væsener. Det er en tilstand som ikke påvirkes av den tidens slitasje som preger vår hverdag. Gjennom over to og et halvt tusenår med vestlig filosofi finner vi ulike oppfatninger av hva evighet innebærer. En tydelig distinksjon mellom to oppfatninger har imidlertid vært til stede gjennom denne lange historien: evighet som tidløs eksistens, i kontrast til evighet som eksistens i alle tider. Begge typer eksistens står i skarp kontrast til det som skjer med vanlige vesener – som flodhester, mennesker og tannbørster – som kommer inn i og ut av eksistens. Dersom disse var tidløse, kunne for eksempel ikke flodhesten spise, mennesket tenke eller le, og en tannbørste ville være helt ubrukelig. Hvis en flodhest derimot var en evigvarende skapning, ville den ikke trenge å bekymre seg for ernæring for å opprettholde sin eksistens. Mennesker som var evigvarende ville kunne fremstå som lik oss, men deres mentale liv og atferdsmønstre ville mest sannsynlig være svært forskjellige.
