Religion er et av de mest universelle og studerte fenomenene i menneskelig kultur, men det finnes ingen allment akseptert definisjon av hva religion er. I denne ambisiøse studien søker Stewart Guthrie å tilby og forsvare en slik definisjon. Guthrie argumenterer for at religion best kan forstås som systematisk antropomorfisme, hvor menneskelige egenskaper tilskrives ikke-menneskelige ting eller hendelser. Mens mange forfattere har sett på antropomorfisme som en overfladisk egenskap ved religion, mener Guthrie at det er helt sentralt; religion innebærer å oppfatte verden på en menneskeliknende måte. Han begynner med å vise at vi, i varierende grad, finner plausibilitet i et kontinuum av menneskelike vesener som guder, ånder, demoner, gremlins, snømenn, datamaskinen Hal og Chiquita Banana. Vi oppdager meldinger fra slike vesener i fenomener som værforhold, jordskjelv, pest, trafikkulykker og fuglers flyvning. Guthrie argumenterer for at dette representerer en adaptiv strategi; vi «satser» på den mest betydningsfulle tolkningen av vår virkelighet.
