«Fantasies of Improvisation» er en banebrytende bok som gir et grundig innblikk i historien om improvisasjon på klaver og orgel i den europeiske musikken fra den postklassiske og romantiske perioden. Boken dokumenterer improvisasjonspraksiser med et særlig fokus på frie fantasier og andre former for fri musisering. Gjennom omfattende case-studier av fremtredende utøvere som Abbé Vogler, J. N. Hummel, Ignaz Moscheles, Robert Schumann, Carl Loewe og Franz Liszt, gir Gooley en detaljert analyse av motivene, intensjonene og de musikalske stilene til de ledende improvisatorene på 1800-tallet. Med et solid fundament i primærkilder utforsker boka også hvordan improvisasjonsprestasjoner ble mottatt og vurdert av kolleger, publikum og kritikere, noe som førte til at mange pianister trakk seg fra improvisasjon. Forfatteren argumenterer for at det i takt med nedgangen av improvisasjonspraksiser i første halvdel av det 19. århundre oppsto en påvirkende 'idé' om improvisasjon som en ideal eller perfekt fremføring. Denne tanken, som ble spiret frem, er sentral for forståelsen av musikkultur i denne avgjørende perioden.