I denne oppdaterte utgaven av sin engasjerende og lettfattelige bok undersøker Robert J. Fogelin språklige bilder som handler om betydning – inkludert ironi, hyperbol, underdrivelse, similer og metaforer – for å vise hvordan de fungerer og for å forklare deres appell. Ved å bygge videre på ideene til Grice og Tversky, hevder Fogelin at den figurative språket henter sin styrke fra kravet om at leseren deltar aktivt i teksten, ved å se forbi den bokstavelige betydningen av det figurative språket til de underliggende betydningene som antydes. Gjennom eksempler fra kjente verker av forfattere som Shakespeare, John Donne, og Jane Austen, til e.e. cummings, Bessie Smith, og Monty Python, demonstrerer Fogelin at den intellektuelle og estetiske kraften i figurativt språk kommer fra muligheten til ubegrenset utdyping. Fogelin presenterer en moderne gjenfortolkning av synspunktet, først fremsatt av Aristoteles, om at metaforer bør betraktes som elliptiske similer. Han gir deretter en grundig forsvar for denne 'komparativistiske' tilnærmingen til metaforer.
