I boken "Figuring Racism in Medieval Christianity" utvider M. Lindsay Kaplan studien av rasismehistorien ved å analysere det kristne konseptet om jødisk arvelig underlegenhet. Denne tanken, som kan forstås som figurativ slaveri, danner et grunnlag for moderne raseteorier ved å skape en status av permanent, iboende underordning. I motsetning til andre studier av tidlige former for rasisme, setter denne boken teologiske diskurser i sentrum for sin analyse. Kaplan utforsker den intellektuelle historien bak den kristne doktrinen om 'servitus Judaeorum', eller jødisk slaveri, som et straffetiltak for korsfestelsen. Dette konseptet av arvelig underlegenhet, formulert i patristisk og middelaldersk eksegese via figurene Cain, Ham og Hagar, finner veien inn i kanonisk lov for å opprettholde den åndelige, sosiale og økonomiske underordningen av jøder i forhold til kristne. Den ble karakterisert som evig tjenerskap, og denne statusen former oppfatningen av jøder, ikke bare i kanonisk lov, men også innen medisin, naturfilosofi og visuell kunst. Ved å fokusere på disse temaene, gir Kaplan en inngående innsikt i hvordan religiøse og kulturelle narrativer har formet rasisme i middelalderen.
